ABOUT ME
Jeg er en lerdueskytter som startet min skytekarriere i 1977 på Jegertrapbanen til Stange JFF - 7 år gammel. Jeg skjøt mitt første stevne våren 1979, og deretter har det gått slag i slag. Skjøt deretter kun Jegertrap fram til 1989 hvor jeg begynte med Nordic Trap parallelt med Jegertrap.Grenene er nesten like, men i Nordic Trap var det 200 skudd den gangen.Innimellom skjøt jeg også litt OL-Trap. Høsten 1996 bygget vi en Skeetbane på Løiten. Da ble den gnisten tent og etter det har det stort sett vært Skeet og Sporting/Lerduesti som har vært de grenene jeg har skutt mest av. Skeet er hovedgrenen min, hvor jeg reiser verden rundt for å skyte små og store stevner.Skyttermiljøet rundt omkring i verden er veldig stort og miljøet er veldig bra oss lerdueskyttere imellom uansett hvor vi kommer ifra.
Det har vært både store og små høydepunkter opp igjennom åra. I 1997 fikk jeg Kongepokalen i Lerduesti i Trondheim. Dette var et trofe som jeg hadde jaktet på i flere år, men aldri hatt med flaksen helt ut.I 2003 fikk jeg også endelig betalt i et World Cup Skeet stevne i Lonato i Italia. Her skjøt jeg 120 i innledende og 25 i finalen og vant bronsemedaljen etter "shoot off" med OL mesteren fra Sydney 2000 - Mykola Milchev. Dette var et gjennombrudd i min internasjonale skeet karriere.
1 mai 2004 -Den neste oppturen kom da jeg vant World Cup stevnet i Athen 2004 (Prøve OL).Her oppnådde jeg resultatet 123/24 og vant på shootoff mot Bill Roy fra USA.Gullmedaljen er beviset på at det nytter å kjempe selv om det er mye motgang ! Når sesongen også blir kronet med seier i den totale verdenscupen så må man være fornøyd.
2005 var et år med lite gode resultater men i 2006 kom de tilbake. Kvoteplassen til OL i Beijing ble sikret i Kerville i Texas, USA. Etter en spennende omskyting med to dansker var det godt å endelig ha den i lomma. Under VM i Zagreb dette året greide jeg også å kapre bronsemedaljen etter en god finaleskyting. Nummer 3 i totale verdenscupen dette året var heller ikke så verst.
2007 ble litt dårligere igjen og var preget av den ene dua bak alt. Det var egentlig et godt år med tanke på OL i Beijing året etter. Etter et år med mye motgang og stang ut på det meste var det bare å brette opp ermene og virkelig trene og forberede seg max til 2008 sesongen.
2008 startet bra med en sølvmedalje i Kerrville Texas igjen. Deretter jobbet vi veldig hardt utover sommeren og forberedelse til OL. Siste WC før var jeg igjen i finalen og følte at det var noe på gang. EM var siste konkurranse som ble avholdt i Nicosia på Kypros en måned før avreise til Beijing. Her klaffet alt .. 75 på trening - 75 første dag – 50 siste dag og 125/125, den første verdensrekorden var et faktum. I finalen ble det nok en 25 og dermed ble også den andre verdensrekorden på 150/150 tangert.
Vi var i Beograd for en precamp før Beijing. Her skjøt vi to økter pr dag og slappet av på banen mellom slagene. Dette er den beste treningsleiren jeg har vært på noen gang. Når vi reiste så følte jeg at jeg var i god form og var sulten mot det som skulle foregå en uke senere. Vi ankom Beijing noen dager før og installerte oss i deltakerlandsbyen, sjekket ut banen og bare slappet av og ladet opp mentalt. På grunn av en arrangørtabbe fikk vi ikke trening på de tidene vi skulle skyte i konkurransen. Vi fikk skyte i skumringen på ettermiddagen i to dager. Treningen satt bra men vi visste at det kom til å være helt forskjellige lysforhold under konkurransen.
Når konkurransen startet var det mange som skjøt dårlig pga lysforholdene. De var ganske vanskelige i sollyset som gjorde alt løv i bakgrunnen glinsende. Duene så ut som de fløy fort og var små. Jeg prøvde å henge med så godt jeg kunne men var et par duer etter første dag. Siste dag er det bare en ting som gjelder og det er å treffe alt. Med 49 innledende var det nesten målsettingen. Jeg lå på delt andre plass før finalen og var den eneste som skjøt 25 duer. Dermed var det shootoff om gullmedaljen som jeg dessverre tapte. MEN en sølvmedalje fra Olympiske Leker er ikke noe man kommer over hver dag så jeg er kjempefornøyd. Når jeg i tillegg vant verdenscupen totalt senere det året var jeg meget fornøyd med sesongen.
2009 var litt ruskete i starten men jeg fikk med meg en bronsemedalje i WC San Marino under veldig vanskelige forhold. EM i Osijek gikk som året før 125 strake innledende og 25 i finalen. Tangering av to verdensrekorder igjen og det andre EM gullet på rad. 4 plass totalt i verdenscupen det året.
2010 startet veldig bra med 124 + 25 og gull i første WC i Acapulco, Mexico. Deretter var det nesten rett til Beijing for den andre WC runden og der ble det også 124 + 25 og en ny gullmedalje. Moro å vinne to verdenscupkonkurranser på rad. Det er det ikke mange som har greid opp gjennom årene i denne marginale idretten. Resten av året var også preget av stang ut og med en 5 plass totalt i verdenscupen så var det en grei sesong men ikke helt etter mine ønsker.
Nå er 2011 sesongen i starten og vi får se hva som skjer utover ….. i alle disse årene har det vært en del medgang men en masse motgang, men det er i motgang man blir sterkere… J